Etter krigen
På selve fredsdagen var det øving i Nøkken. I referatet står det
«Det blev ikke sunget så mye, da freden skulle diskuteres. Men vi gikk utenfor og sang som aldri før: Slå ring um Noreg, Den er vår denne jord og Gud signe Noregs land.»
«Det blev ikke sunget så mye, da freden skulle diskuteres. Men vi gikk utenfor og sang som aldri før: Slå ring um Noreg, Den er vår denne jord og Gud signe Noregs land.»
I 1945 var det 10 medlemmer i Nøkken, men freden førte til en betydelig økning i aktiviteten og stadig nye medlemmer. Allerede i 1946 har medlemstallet økt til 17.
Nøkken 27. april 1946 i helt nye sangerluer (Foto: Schröder) Første rekke fra v.: Erling Kilås, Hans Tiller, Bjørn Hagerup, Birger Jakobsen. Andre rekke; Gunnar Tiller, Arnfinn Johansen, Johan Tiller, Aksel Lønnum, Ulf Tiller, Odd Tiller, Arild Wigtil.
Etterkrigsårene er absolutt en av «glansperiodene» i Nøkkens historie. Aktiviteten var stor og variert. Det var i disse årene at Nøkkens profil som et underholdningskor, et «revykor» og et reisende kor ble til.
I 1949 var det hele 37 opptredener, og det var i tillegg 40-51 øvelser hvert eneste år. Og det var ikke nødvendigvis store utgreiinger og mange komiteer i sving for å få til en underholdningskveld.
Det som skilte Nøkken fra andre kor på 1940-tallet og fram til tidlig 1960-tall, var de varierte underholdningskveldene koret kunne by på. En slik kveld foregikk f.eks. på Hjorten 27. april 1946 da Nøkken hadde vårfest med korsang, opplesning, komisk intermezzo, gjettekonkurranse, visesang, revyinnslag og tryllekunstneren Nairello!
Nøkkens første reise ut av byen skjedde i pinsa 1946 da koret dro på sangertur til Kvikne, Folldal og Oppdal. Det ble starten på en mangeårig tradisjon med pinseturer, der kormedlemmene bidro på mange vis, som på kortur til Frøya i 1947:
«…når konserten begynte var det liksom at hver mann gikk inn med liv og sjel for den oppgave som var blitt dem til del, så hele programmet ble gjennomført med stor begeistring for det sprengfulle hus. Bådnlåt gjorde seg særlig bemerket med den humoristiske kattemjau av Gunnar Tiller. Og den italienske tenoren Arnfino Johansino kunne høres fra Sistranda til Titran uten at han sprakk!»
Nøkkens første reise ut av byen skjedde i pinsa 1946 da koret dro på sangertur til Kvikne, Folldal og Oppdal. Det ble starten på en mangeårig tradisjon med pinseturer, der kormedlemmene bidro på mange vis, som på kortur til Frøya i 1947:
«…når konserten begynte var det liksom at hver mann gikk inn med liv og sjel for den oppgave som var blitt dem til del, så hele programmet ble gjennomført med stor begeistring for det sprengfulle hus. Bådnlåt gjorde seg særlig bemerket med den humoristiske kattemjau av Gunnar Tiller. Og den italienske tenoren Arnfino Johansino kunne høres fra Sistranda til Titran uten at han sprakk!»
I 1949 var det hele 37 opptredener, og det var i tillegg 40-51 øvelser hvert eneste år. Og det var ikke nødvendigvis store utgreiinger og mange komiteer i sving for å få til en underholdningskveld.